Afrika, Asia og CONMEBOL’s beste kort: Hvilke ikke-europeiske nasjoner kan vinne VM 2026?

I skyggen av Europa’s stolthet: De ikke-europeiske nasjonene med en reell sjanse på VM 2026-ære

FIFA-VM har blitt utvidet til 48 lag på tvers av USA, Mexico og Canada, og med denne utvidelsen følger et genuint spørsmål: kan en nasjon utenfor Europa endelig bryte grepet som kontinentet har hatt på turneringen siden Brasils siste triumf i 2002?

Runde med 32 er ennå ikke spilt, men med gruppespillets tredje kampdag fra 24. til 27. juni blir bildet av hvem som går videre stadig klarere — og flere ikke-europeiske lag ser ut til å kunne gjøre alvorlige fremstøt langt inn i juli.

Fra Marokkos organiserte defensive briljans til Argentinas Lionel Messi-ledede juggernaut, fra Japans høyt pressende tekniske raffinement til Brasils angrepsdybde, er de beste lagene fra Afrika, Asia og Sør-Amerika ikke her bare for å fylle opp tallene.

Denne kontinentale gjennomgangen undersøker det realistiske taket for hver utfordrer og hva de måtte gjøre for å gå hele veien — eller i det minste lenger enn noen av deres likemenn har klart på flere tiår.

Marokko: Afrikas bannerførere håper å gå ett steg lenger

Da Marokko nådde semifinalen i Qatar 2022, skapte de ikke bare historie — de skrev om forventningene til afrikansk fotball fullstendig.

Walid Regraguis lag beviste at et veldrillet, defensivt kompakt afrikansk lag kunne demontere europeiske storkanoner gjennom organisering, trussel på dødballer og ubønnhørlig kollektiv energi.

Den generasjonen har ikke blitt spredt. Kjernen i den troppen er intakt og fire år eldre, sultnere og mer erfaren i høyreekstreme sluttspillmiljøer.

Atlasløvenes styrke har alltid vært deres defensive form.

De var eksepsjonelt vanskelige å bryte ned i åpent spill gjennom hele Qatars sluttspillkampanje, og nådde semifinalen med en av turneringens tetteste defensive rekorder, og den disiplinen er fortsatt grunnlaget for alt de gjør.

Fremover gir blandingen av Paris Saint-Germain-kreativitet og Premier League-fysikk gjennom troppen dem verktøy til å skade motstandere på flere måter. Deres dødballleveranser er blant de farligste i turneringen uavhengig av konføderasjon.

Realistisk sett er Marokkos tak i denne turneringen en semifinale eller lenger. De må først håndtere en utmattende kamp i runde med 32, og trekningen kan tidlig by på en historisk vanskelig europeisk motstander.

Men hvis de gjenskaper den defensive motstandsdyktigheten fra Qatar — holder tett i 80 minutter og straffer på kontring — er nok en dyp reise ikke en drøm. Det er en legitim forventning.

Senegal: Teranga-løvene bærer rå kraft og elitekvalitet

Senegal ankom Nord-Amerika som det som trolig er Afrikas nest sterkeste realistiske kandidat, med en tropp bygget rundt Sadio Mane og en plattform av Premier League- og europeisk toppdivisjonserfaring som få afrikanske nasjoner kan måle seg med.

Teranga-løvene har størrelse, fart, atletiskhet og reell måltrussel — kvaliteter som kan vise seg avgjørende i enkeltstående sluttspillkamper der marginene er knivegg-tynne.

Deres evne til å presse høyt og vinne ballen i farlige områder gjør dem til ubehagelige motstandere for ethvert lag i verden. Den taktiske strukturen Pape Thiaw har innført siden han tok over, betyr at Senegal sjelden kollapser; de absorberer press intelligent og slår til avgjørende.

I et VM som allerede har vist at det belønner effektivitet over possessjonsstatistikk, kan Senegals direkte tilnærming vise seg ekstremt effektiv gjennom sluttspillrundene.

Forbeholdet er konsistens. Senegal kan se verdensklasse ut mot toppmotstand og deretter slite med å bryte ned organiserte, lavere blokker.

Hvis de møter et rent defensivt lag i de tidlige sluttspillrundene som er fornøyd med å spille i 120 minutter, kan Senegals utålmodighet foran mål koste dem dyrt. Deres tak er realistisk sett en kvartfinale, med en sterkere enn gjennomsnittlig sjanse for å nå de siste åtte hvis trekningen er snill.

Japan: Asias teknisk mest komplette lag

Japans transformasjon til en genuint konkurransedyktig VM-nasjon akselererte dramatisk med deres gruppespillseire over Tyskland og Spania i Qatar 2022.

Den blå samuraien viste verden at høyt press, posisjonell disiplin og raske overganger – egenskaper som er blitt terpet inn i troppen gjennom årevis med utvikling i europeiske klubber – kan overvinne selv den mest dekorerte motstanderen på en god dag.

Den nåværende generasjonen har fortsatt den oppadgående kurven.

Ryggraden i Japans lag er bygget på spillere som jevnlig konkurrerer på det høyeste nivået i europeisk klubbfotball: J-League-importer er erstattet av Bundesliga-faste spillere, Serie A-bidragsytere og Premier League-spillere som forstår tempoet og fysikken i toppfotballens utslagsspill.

Treneren deres krever en konsistent 4-3-3-struktur som kveler motstanderne med press og utnytter rom bak med vel-timede løp fra midtbanen.

Japans realistiske tak er kvartfinalen. De viste i Qatar at de kan slå hvem som helst på en god dag, og med nok en utviklingssyklus bak seg har taket blitt hevet.

Utfordringen er fortsatt den andre fasen av utslagsspill: å opprettholde den intensiteten gjennom to kamper på rad mot fysisk overlegne europeiske eller søramerikanske lag.

Men som lag er Japan den taktisk mest utviklede siden Asia noensinne har sendt til et VM, og de bør ikke undervurderes av noen motstander de møter.

For å forstå hvordan tabellen kan forme veien deres, forklarer VM 2026 Round of 32 bracket hvordan veien kan se ut.